Kristin.blogg.no

Vi damer blør og slintrer og skurer slagmarken så godt vi kan. Bøter på skaden med alskens remedier og forsøker helt ærlig bare å komme oss gjennom dritten. Oi, sorry, jeg mente "det nydelige". 

Vissvass meg oppetter stueveggen altså, men hvor nydelig er egentlig dette blodtapet?  Er du så flink til å forestille deg at mensen blir amazing, da er du jammen god. J.K. Rowling-god. Men, la oss nå leke litt med tanken da, og ta frem et nødrimdikt for å feire begivenheten. 

Sånn innerst i sjelen, helt innerst i trusa, 

der blødende bekker går kø ut av ørkenrotta. 

Med løyndommens lengsler på leie av strå,

der drømmer kan sveve, med vingene på.

Det veneste vene i bløtt, rødt og herlig,

du vet det nok ikke, du kjæreste kjærlig. 

At du kom ned til oss det var jaggumeg fint, 

så bra, veldig bra, at en aldri blir sint.

Kjære røde og stille, sorgmodige du, 

som aldri er ekkel, i motgang og gru. 

Kun sommerfuglvinger og ren harmoni, 

ja, jeg vet jaggu ikke, hva mer godt å si. 

Pass på at du vet nok du, før du uttaler deg. Da blir det så nyyyyydelig atte! 

Del gjerne med noen som ikke vet nok.

Les også: Er jeg et dømmende fjols?

Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com