hits

Kristin.blogg.no

Bankebiff i skoene

  • Publisert: 07.10.2017, 23:37
  • Kategori: Blogg
  • Koriander fra middagen spøker bak i svelget og tåputene er møre som bankebiff i skoene. Kanskje har han allerede oppdaget hva jeg har gjort, men håpet er selvfølgelig at han fortsatt ikke aner noe som helst. Håp ja, lenge siden jeg har knytta det opp mot tro og kjærlighet. 

    For min del har håpet alltid vært megastort. Håpet om å finne min plass. Slutte med overbevisende løgner og bading i egoistiske handlinger. Men så var det denne trangen til å passe inn. Eller, hvem prøver jeg å lure egentlig, det er vel heller trangen til å føle glede. Kicket over å legge hånden enda en gang ned i veska og kjenne at den er der. Den er virkelig der denne gangen også.

    For tider siden var jeg døgnvill. Dusja i strobelys med oppmerksomhet limt fast i brystbeinet mitt. Skrånende blikk fra høye herrer som slett ikke kom i galante ekvipasjer, den hvite hesten var i beste fall full av gjørme. Ikke at det gjorde så mye, jeg var ikke akkurat Rapunzel selv heller. 

    shoes
    Licensed from: Oleg Zhukov / yayimages.com


     

    Kaster litt på den nyeste trendfrisyren mens jeg avslutter tanken. Selv om Rapunzel brukte lokkene sine på et annet vis enn meg, har da jeg også lokket min andel med lokker? Du vet når du sier noe som er så knusktørt at du må le litt av deg selv? Sånn kjentes den tanken ut, mens jeg kvelte kniset mellom kinnet og tunga.

    Ingrid har spurt meg om jeg ikke kjenner samvittigheten gnage. Sånn med tanke på alt jeg tar, har tatt og tok. Hun er fin sånn, Ingrid, når det moralske kompasset ditt ikke er helt innstilt, hopper hun gjerne inn og låner deg sitt. Selv om du aldri har bedt om å få låne. Jeg pleier igrunn å svare på det mest unnvikende viset jeg kan, hiver inn noen gloser om likestilling og frihet. Helt til jeg ser henne heve øyenbryna opp mot hårfestet, i ferd med å gi meg opp. Igjen.

    Hvor mange ganger kan man bli gitt opp før man lærer, tro? For min del uendelig og ustanselig på en gang, men Ingrid lar meg alltid komme tilbake, slik at hun kan himle oppgitt med øynene en gang til. Jeg ser meg selv i de store glassviduene mens jeg stresser forbi. Hva om koriandermannen følger etter meg? Skyver tanken fra meg og tar heller opp en annen tanketråd mens jeg samler knyttneven i veska. Den er der fortsatt, takk og pris.

    Tåputene løftes selvsikkert gjennom glassdørene, og jeg spør hovmesteren om retningen til toalettet. Foran speilet er jeg min beste versjon, min eneste versjon og alt de har drømt om. Jeg dobbeltsjekker navnet og plukker frem det som alltid må være med dersom du er på din andre mann for ettermiddagen: deodoranten. Du vet aldri når du får en mer heseblesende ferd gjennom byen enn planlagt. 

  • Publisert: 07.10.2017, 23:37
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    S

    10.10.2017 kl.13:58

    Ka e de i veskå? Gripe du dagen? Ka e denne gåtå? Tørrfesk. Koriandan o putefot, puste pese hesteblese, du e no ei sjøpøls sjø. E æ ikke fra nordnoreg.

    Æ ha tussla i byen min igjen

    Tok meg en sigg o kaffe

    Forkortet mitt liv

    Bare littegranne

    E hadde matrest på bukse

    Vasket det vekk med havet

    Fra oslofjorden

    Æ e kun ein mann

    med en bukse o lue på

    æ lurte på ka de drev med

    Tiggeren o stilett dama

    rusende forbi

    sittende med sosial fobi

    jeg kan ikke se dem

    hvem er det som ser

    og plutselig så så jeg

    med begge personer i meg

    har to øyne jeg

    som ser ulikt

    det skjønner ingen

    de kjøper melk i butikken

    Idag er det

    Verdens psykisk helsedag

    Vi tenker litt annerledes

    Men jeg lider ikke

    jeg vokser som en solsikke

    jeg vil ikke skrive mer

    Takk

    Ha en fin dag

    Med din eksistensielle

    Veske

    Kristin

    19.10.2017 kl.21:42

    S: Du er så numero Uno på kommentering du altså :D Håper du har blitt solsikkeplanta inne før frosten kommer :D

    rteworld2

    10.10.2017 kl.20:06

    Ingen kommentarer her, så her kommer det en så du sitter slippe å å gråte (slipper å sitte å...skulle det være). Dog noe jeg ikke heeeelt fikk taket i her ("Skrånende blikk fra høye herrer som slett ikke kom i ekvipasjer, den hvite hesten var i beste fall full av gjørme."). Den må du forklare nærmere. Hævv a naiz ivning.

    Kristin

    19.10.2017 kl.00:38

    rteworld2: Ja, nå har jeg grått så mange tårer her at jeg endelig fikk tid til å ta meg sammen :P Manglet en galante inni der, som nå er redigert inn. Takk for tipset, håper det nå gir noe mer mening :) Næiz ivning til deg også :) Regner med du er klar for storkamp om noen ganske så få timer. :)

    Skriv en ny kommentar