hits

Kristin.blogg.no

Flelser i busskuret?

  • Publisert: 19.06.2017, 21:01
  • Kategori: Blogg
  • Det du ikke kan se

    "Jeg bare lurte p om du kunne hjelpe meg? Du skjnner, har glemt brillene mine og klarer simpelthen ikke lese denne bussruten." Mannen som sitter i busskuret smiler mot meg. Kan ikke annet enn tenke p Even, storebror. Litt snn ubestemmelig se p, aldersmessig, men sikkert godt plassert midt i frtirene. Jeg lener bagasjen mot glassveggen p utsiden, og gr inn for hjelpe.

    Han fortsetter samtalen, litt ukomfortabel. "Jeg vet den linja tilhrer karer som er dobbelt s gamle som meg. Prver ikke sjekke deg opp alts, resord. Lesebrillene mine ligger igjen i bilen". Jeg kjenner et smil bryte seg vei i ansiktet mitt, gr de siste ndvendige skrittene og strekker meg hyhlt mot tavla. "Hvilken rute skal du ta?" 

    "Jeg venter p nummer 5. Eller prver vente da. Blir det ikke litt snn nr en ikke har den ringeste anelse om hvor lenge man skal vente?"  Mannen legger igjen et lurt smil i munnviken og nrmest venter p min respons. Enkelte ganger kan jeg bli brydd av slike samtaler, men noe er veldig annerledes her. Han har liksom en trygghet og ro som tiltaler meg, og en behagelig, selvsikker utstrling. Som om ventetiden slett ikke betyr noe som helst.

    "N var du heldig, den kommer om 20 minutter." Tenker litt og slenger inn et beskjedent, " 5 minutter kortere venting enn meg det."  Det er ikke ofte jeg prver flrte, og skuffelsen er derfor ganske stor. "Unnskyld, hva sa du? Mistet konsentrasjonen litt der, m vre varmen." Jeg gjentar meg selv, denne gangen med en mer overbevisende, flrtende tone. Setter meg s ned, litt for nrme p den harde bussbenken.

    Rear of middle aged woman communicating with man while sitting on bus stop
    Licensed from: moodboard / yayimages.com
    Hvor lenge vi sitter der fr jeg hadde fortalt han bde hva jeg heter og den teite anekdoten om avlserjobben p nabogrden, vet jeg ikke. Men en snikende flelse av tilhrighet begynner  bre seg i kroppen. Han forteller ogs, svrt ivrig, og gleden min er enorm da det gr opp for meg at han har en hoppende fortellerstil full av anekdoter akkurat som meg. Innimellom virker han s ivrig at han stotrer ordene, eller stopper, nrmest for la meg fullfre setningene. Sjenerte menn virkelig er i en klasse for seg!

    Buss nummer 5 kjrer inn p bussholdeplassen, men han gjr ingen mine til reise seg. Er jeg faktisk s heldig at han fler noe av det samme? Jeg velger holde pusten til drene lukkes og bussen kjrer avgrde. "Ble fort litt til vente n da, eller?", sier jeg ertende. Han ser sprrende p meg. "Ja, busser kommer vel og gr i godt selskap", konkluderer jeg. Han smiler. 

    "Bussen ja. Jeg liker prate." Og der var den tilbake, varmen. Forbanner meg selv litt. Kan ikke gjre han den samme ren akkurat. Bussen som kommer om 5 minutter, den m tas. Har ikke all verdens tid, aldri bedt en mann p date fr, men en gang m vel vre den frste? 

    Jeg unnskylder meg og gr utenfor glassruten for hente bagasjen min. Bruker litt tid p fikle frem en penn og en papirlapp. Skriver Siren og telefonnummeret mitt sirlig og stramt. Trekker et lettelsens sukk i det den flotte fruen p fortauet ikke stopper og setter seg ved han. Hadde vrt typisk min flaks om hun var kona, liksom. Fyller lungene med nervs luft fr jeg gr inn i skuret igjen. 

    Hnden med papirlappen strekkes mot han, og jeg fryser til. Blikket som treffer meg ser en fremmed: "Jeg bare lurte p om du kunne hjelpe meg? Du skjnner, har glemt brillene mine og klarer simpelthen ikke lese denne bussruten." 


    Del gjerne historien om du har lyst. Alzheimer vises nemlig ikke utenp...

     

    #alzheimer #tidligalzheimer #vanskermedfinneord #hukommelsessvikt #manglertidsbegrep #stotre

  • Publisert: 19.06.2017, 21:01
  • Kategori: Blogg
  • 22 kommentarer
  • 22 kommentarer

    Daniel Olsen

    19.06.2017 kl.21:55

    Wow! det m jeg nesten si, den s jeg ikke komme. Jeg synes denne historien var godt skrevet. og flte sterk empati for Siren p slutten av historien. Kjempe bra!

    Nr det er sagt, s vil jeg ogs komme med et tips som kan gjre novellen enda bedre (tips jeg selv har ftt hre). Fr jeg begynner med mitt tips skal jeg innrmme at jeg har syndet litt p samme mte som deg ogs.

    #Tips

    nr du skriver en dialog i novelle, romaner og snn s er normen at replikkene havner p en linje for seg selv med et innhook.

    Du kan lese et eksempel p dette p min blogg i mine seneste noveller.

    Dette kommer klarest frem i flgende noveller: Bilturen, Den hvite dden del 2 og Morgenstund del 2.

    (unnskyld jeg vet dette er litt av kardinalsynd nr det kommer til blogging, alts det reklamere for min egen blogg i dine kommentarer. s jeg beklager dette. men kommentarene vil ikke la meg vise eksempelet p en sikkelig mte)

    Dette hjelper veldig p og leserens yne. Og det ser mye bedre ut. Hvis du ikke har ftt dette til i Word, kan jeg avslre at lsningen er litt enkel.

    1. "Fjern mellomrom etter avsnitt"

    2. trykk p Tab knappen hver gang.

    3. Hvis du er heldig og teknologien samarbeider vil formatet flge inn p bloggen med litt sm justeringer.

    (Jeg skuller vitterlig nske at det var mulig og gjre dette i Editoren til Blogg.no, men det har ikke jeg funnet noen indikasjon p enn)

    Jeg hper jeg ikke har lagt lokk p skrivergleden din, for dette var med all oppriktig rlighet og hente: helt toppers! st p! jeg kan knapt vente p lese neste novelle!

    - En riktig god kveld til deg. :)

    Kristin

    20.06.2017 kl.13:40

    Daniel Olsen: Tusen takk :) Nei, konstruktive rd tar ikke livet av noen skriverglede her i grden, det skulle tatt seg ut. Jeg eier ikke Word, har ikke kjpt office til nylaptopen min enda og vet ikke om jeg kommer til gjre det heller, s jeg skriver alt direkte inn i Blogsoft. Innliming fra word har ogs sine problemer med seg med hensyn til oppsett, s det er ikke noe jeg anbefaler egentlig. Men hvem vet, det kan jo fort g bra ogs? ;) Moro at du ikke s slutten komme. Har du lest den igjen etter at du vet slutten, ser du ogs hvordan hun feiltolker absolutt alle symptomer p sykdommen. ;) Jeg vet ikke om det noen gang blir noe flere noveller her p bloggen, synes det er griseskummelt bare ha denne liggende, og har vurdert "skjul innlegg" mer enn en gang, for si det snn. Hper du har en strlende dag :)

    frodith

    19.06.2017 kl.22:06

    Denne var utrolig bra da. Du er kjempeflink skrive Kristin, skjnner ikke hvorfor du var redd for dette :-) Dette m du gjre igjen!

    Kristin

    20.06.2017 kl.13:43

    frodith: Tusen takk, Frodith :) Nei, det er vel det med ting man er redd for, at det er ikke bestandig s lett forklare hvorfor. Jeg liker jo skrive alle sjangre, men at jeg fortsatt synes det er skikkelig ubehagelig ha lagt ut denne, er det ingen tvil om. Jeg er derfor rimelig sikker p at dette ikke blir noen gjentakende vane. Med mindre jeg bosetter meg permanent utenfor komfortsonen da. Hper du har en herlig dag :)

    Personlig Utvikling

    19.06.2017 kl.22:13

    Hehe.. Synes du skriver bra. Skriver du ofte noveller? Og har du tenkt en gang skrive bok?

    Kristin

    20.06.2017 kl.13:45

    Personlig Utvikling: Tusen takk :) Nei, jeg tror ikke jeg har skrevet en novelle siden videregende egentlig s det blir vel en 14 r siden sist ( Eller kanskje jeg skrev en p den gamle bloggen min, i forbindelse med en blogg-challenge, husker ikke.) Skrive bok har jeg aldri tenkt p.

    Helge

    20.06.2017 kl.09:03

    Godt skrevet. En episode fra din egen hverdag kanskje? Ja, det er mangt man ikke kan se. S man br vre litt forsiktig med og sette folk i bs.

    Kristin

    20.06.2017 kl.13:50

    Helge: Hei, og tusen takk :) Nei, dette er i aller hyeste grad fiksjon. Men at jeg har brukt min kjennskap til Alzheimer og tidlig Alzheimer i utarbeidelsen av dialogen som hun misforstr hele veien, er helt klart. En treffer mange skjebner i lpet av 11 r i helsevesenet, og lrer om mange sykdommers mange ansikter. Heldigvis har jeg aldri mtt noen som har opplevd akkurat dette scenariet, men utelukker ikke at de finnes. Sette folk i bs er kjempeskummelt, men hjernen har et merkelig behov for kategorisere informasjon innimellom, s det er ikke s uvanlig at vi setter ting og folk litt i bser. S lenge vi er villige til innrmme feil og flytte bs p folk og rvere, fr vel det vre det beste vi kan gjre med det. :) Hper du har en kjempefin dag, Helge, og koser deg i sommervarmen(?)

    Thomas Frydenberg

    20.06.2017 kl.10:45

    Bra skrevet, og med en slutt jeg absolutt ikke s komme.

    Kristin

    20.06.2017 kl.13:51

    Thomas Frydenberg: Tusen takk, Thomas :) S moro hre at du ikke s slutten, det beviser bare at det ikke er bare Siren som kan misoppfatte symptomene p tidlig Alzheimer. :)

    Stmonsen :))

    20.06.2017 kl.19:42

    Haha, oi da :P Unnskyld meg men der mtte jeg bare le p slutten :P Huff ;P S bra skrevet! Kjempe morsomt :D

    Kristin

    20.06.2017 kl.21:28

    Stmonsen ): Hehe, det er da ingenting unnskylde. Er ikke s greit nr hele flrten kun foregr i ditt eget hode vettu :P Tusen takk :)

    dvergpinschere i mitt hjerte

    20.06.2017 kl.20:01

    S flott og levende skrevet!! Kjempe fint!!! Du er jammen en novelleskriver ogs du!! Fortsett med det! ha en god kveld!

    Kristin

    20.06.2017 kl.21:27

    dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk, Toini :) Det blir nok ingen vane dette her, har fortsatt litt vondt i magen over ha lagt den ut. God kveld til deg ogs :)

    sisselelinr

    20.06.2017 kl.21:42

    Wow den historien traff virkelig i hjertet. Lo ogs litt i slutten, p en rrt mte. Virkelig fint skrevet!

    Kristin

    21.06.2017 kl.10:34

    sisselelinr: Tusen takk, s trivelig hre at den traff deg. :) Hper du fr en kjempefin onsdag :)

    Stmonsen :))

    20.06.2017 kl.23:12

    Kjenner meg sikkert litt igjen ogs :P

    Kristin

    21.06.2017 kl.10:40

    Stmonsen ): Hihi, ikke sant ;)

    stavangerinmyheart

    21.06.2017 kl.08:58

    Veldig bra - og nei jeg s ikke den komme. Flink du er:)))) Du skriver veldig levende.... ,, interessant slik at jeg ble nysgjerrig..... Terningskast: 6

    Kristin

    21.06.2017 kl.10:41

    stavangerinmyheart: Tusen, tusen takk for fine ord :) Og mitt aller frste terningkast - kult ;)

    s

    21.06.2017 kl.13:51

    Det var en gang en flelse i busskuret - busskuret hadde dte som s at den huset mange reisende fra nord og sr, kryss og tvers og fra alle himmelretninger som man kunne tenke seg.

    En vakker dag kom det en mann gende p sin sti; mumlende p en liten bit av smrbukk som satte seg ned i busskuret. Med seg hadde han en flelse. P den andre siden av busskuret kom det en kvinne som vagget i rytme bortover sin sti for ogs huse seg under taket p busskuret. Hun hadde som de alle mange vandrende med seg flelser. Busskuret var faktisk en magisk plass der mange kom delte p sine flelser; ofte med seg selv men ogs med hverandre.

    Det hadde seg som s at mannen og kvinnen i busskuret delte noe de selv ikke visste den andre hadde. Mann spurte s og sadde s at hvor er du p veie? Kvinnen sa ja og skrokket s glad at hun er ogs snart p veie. Ikke visste mannen hit eller dit, han hadde bare med seg flelser til det magiske busskuret, like som hun hadde.

    Plutselig s begynnte magien sveve; det ble som trder i det usynlige mellom mannen og kvinnen, de begynnte dele flelser som bare de forstod. Det var flelsene som forstod hverandre, de selv var i sine egne tanker. Sn ner det med magiske plasser; men vet aldri hva som kanskje skje i det magiske busskuret fr man har beskt det.

    Etter mye om og men, litt frem og tilbake s var det p tide ta affre med disse flelsene. Hun kavet frem sin lapp, som p mystiskvis var i hennes lomme - hennes mor og far hadde alltid sagt at dele flelser med andre kan vre farlig, ytterst farlig. Men denne gangen var det for godt til la vre - hun ville dele flelser med den mannen som satt der med sine egne tanker.

    Hun skrev p sin lapp, mannen han skvatt - hun ville ha sine flelser p papir for ikke gi askjed p grtt papir at hun likte flelsene hun fikk fra mannen. Mannen svarte med seg selv - jeg vet ikke hvem jeg er, jeg vet ikke hvordan jeg kom it.

    Med det forandret hun flelsene sine som frst til isen; det varme ble det kalde - men mannen ble aldri kald; han bare gav henne et kall - men flelsene i det magiske busskuret hadde aldri egentlig forsvunnet; det hadde bare blitt spunnet - rundt et tankespinneri fra dem begge. De hadde mistet sine trder; garnnstet var igjen i knute; men de delte noe der - under busskuret, flelsene som de snart ville kjenne igjen i sine drmmer.

    Ping pong king kong - all night long in the stillong. #backatcha #with_a_tale_of_kookookachoo

    Kristin

    22.06.2017 kl.10:20

    s: Yey! Min frste "fan fiction" :) :) Ping pong jippi! :)

    Skriv en ny kommentar