Kristin.blogg.no

Så innmari lei av kroppspress?

  • Publisert: 14.06.2017, 12:32
  • Kategori: Meninger
  • Sinnet mot speilbildet av egen kropp. Usikkerheten du føler. Vemmelsen til kropp i forandring eller etter forandring. Følelsene er dine. Du eier dem. Men i det øyeblikket du velger å dele disse med andre, rører du ved noe i dem også. 

    Det er ikke alltid de store innleggene, de store tankene. Det kan være de små ordene. Adjektivene, verbene eller sarkasmen. Stemningen du velger å scenesette for historien om deg selv. Har du tenkt over at måten du formulerer deg på rundt din egen kropp, kan definere hvordan andre ser på både deg og seg selv? Kanskje har du tenkt på det, og signert "Sunn fornuft"-plakaten. Jeg har tenkt på det og ikke signert. Vi er likevel på samme lag. Håper jeg da. For et inkluderende samfunn, et mangfoldig samfunn og et raust samfunn. Der kropp får litt mindre betydning.

    Sad crying Little toddler girl
    Licensed from: phakimata / yayimages.com

    " Det øyeblikket du innser at du ikke triumferer på barrikadene, men plasker rundt i en skyttergrav. 

    Beskutt fra alle kanter, også innenfra.

    Når identiteten ligger i bekreftelsene som nødvendigvis må komme.

    Født av empati, samvittighet og avkreftelse.

    Du, mester i å fremprovosere,

    speiler selvbildet i digitale speil.

    Ved å gjøre sport av snakke ned din egen kropp." 

    (dagsferskt og selvskrevet)

    #kroppskompis

    Som i andre vennskap, vil det være uunngåelig å ikke bli uvenn med kroppen sin til tider. Men du vet jo at den alltid er der likevel. Kanskje er det på tide å behandle kroppen din som en bestevenn også når du snakker om den? Kanskje har den sviktet deg, eller du kjenner at dere har glidd fra hverandre? Da er det bedre å styrke vennskapet enn å slenge dritt. Da kan du jo risikere at dere aldri blir venner igjen, at du og kroppen din for evig er uvenner som skuler stygt på hverandre.

    Det er du som taper mest på at selvbildet ditt krymper. Kan du bli mer #kroppskompis i måten du snakker om deg selv på? Det er ikke så enkelt bestandig, og noen ganger er det historier som skal fortelles "for å hjelpe andre" eller "for min egen del", eller at det rett og slett er godt å få det ut. Men ren syting og klaging på kroppen din er rett og slett ikke nødvendig. Heller ikke spydige slengbemerkninger.

    Selv om dere har interne stridigheter, kan dere ikke være litt mer kompiser utad?

    Å ha en levende kropp er det samme som å leve. Men du velger selv om du vil definere livet med kroppen din som et liv eller en kamp. Jeg er uvenn med kroppen min med jevne mellomrom, men jeg har likevel kun fått en #kroppskompis jeg må passe på. Også i tankene og i det skrevne ord på internett.

    Jeg er ikke interessert i å lese om at du og kroppen din er uvenner, og sitte taus og se på at det på sitt vis bidrar til økt kroppspress i samfunnet. Det er rett og slett ufint å snakke dritt om en kompis som ikke har ordforråd til å svare for seg. Hvis du er så lei av kroppspress, bør du starte med det som det er lettest å gjøre noe med: Vennskapet mellom deg og din egen kropp, din #kroppskompis.

     

    Del gjerne om du også er bittelitt lei av kroppspress.

     

    #denfølelsen når du tenker å la ting ligge, og ikke snakke mer om kroppspress og "Sunn fornuft"-plakater, men temaet oppfører seg som "Rosa Helikopter" på repeat og du likevel må skrive noe. #kroppskompis #kroppspress 

  • Publisert: 14.06.2017, 12:32
  • Kategori: Meninger
  • 12 kommentarer
  • 12 kommentarer

    Elevele

    14.06.2017 kl.13:35

    Jeg blir lit skremt over hvor lett påvirkelige folk er. Jeg mener, hva skjedde med at det er lov å tenke selv? Mulig jeg var helt borte vekk i natten når jeg var ung- men jeg hadde faktisk egne meninger og tanker og levde ikke etter å være som alle andre. Er man misfornøyd med noe må man gjøre noe med det. Det hjelper ikke å syte og tru at ting skal gå over av seg selv.

    Kristin

    14.06.2017 kl.19:49

    Elevele: Ja, jeg kan heller ikke huske at det var sånn før. Men det er klart, verden har kommet inn i stua på en helt annen måte, jeg ble ikke veldig påvirket på en kroppspressmåte av pinball fantasies eller super mario bros :P Likevel er det som om vi har blitt, som nasjon, litt mindre robuste, hvis det er lov å ytre. Og innimellom er noen vel flinke til å skylde på noen i stedet for å ta de grepene en faktisk kan ta selv.

    frodith

    14.06.2017 kl.21:15

    En ting er å klage og ikke gjøre noe med det, som dere nevner over her, du og Elin også. Noe annet er å KLAGE så mye over ytre ting generelt. Eller å fokusere så mye på det. Jeg er jammen glad vi har alle varianter av oss. Høye, lave, tynne , tykke, store rumper , små rumper, og IKKE rumper.. Tenk så lite egentlig andre bryr seg om hvordan vi ser ut. Folk flest gir f....og er mest fokusert på egne greier, ELLER de er fokusert på andre ting. SÅ noen ganger tror jeg vi TROR at folk bryr seg mer enn de gjør.. Men at det er mye press på barn/ungdom og at DE lett tror at ting skal være sånn eller sånn, det gjør de nok...For de har ikke lært ennå.

    Jeg kan nok slenge noen tøysebemerkninger om saggerumpa mi, men jeg er rimelig glad jeg har den likevel. Og jeg sier ikke ofte negative ting om kroppen min, for jeg er fornøyd jeg, selv om den sagger litt :-D Nei, jeg er som sagt FOR å snakke pent om seg selv, og jeg har hatt noen "marsjer" eller utfordringer på det også jeg :-)

    Kristin

    14.06.2017 kl.21:49

    frodith: Ja, det er vel ingen hemmelighet at jeg synes det ytre fokuset har gått litt over styr. Vi er blitt alt for opptatt av hvordan ting ser ut og virker på avstand, og veldig mange glemmer at ting og mennesker trenger en substans for å være interessante.

    De fleste mennesker har jo mer enn nok med å bry seg om seg og sitt, så at mye av kroppspresset er bygget på TRO, er det nok liten tvil om.

    Men det er ikke enkelt for noen å forholde seg til sitt eget hode bestandig, og kanskje ekstra vanskelig i mer sårbare perioder av livet?

    Torunn

    14.06.2017 kl.21:35

    (Eventuelt) Sjølpålagt press eller press utenfra...?

    Ønsker deg en fortsatt fin kveld :)

    Kristin

    14.06.2017 kl.21:46

    Torunn: Her vil det være det presset som du selv kan rå over, presset du selv skaper ved å snakke ned din egen kropp. Presset utenfra kan man gjerne prøve å forandre på, men det er ikke like effektivt eller lett å få has på. Fin kveld til deg også. :)

    Signe Berly Fatland

    14.06.2017 kl.23:13

    Bra skrevet! Jeg tenker at det beste er å godta kroppen sin, og lære å være fornøyd med kroppen sin. Det er vertfall det jeg prøver å gjøre, da føler jeg mindre på presset. :-)

    s

    15.06.2017 kl.07:51

    tenk om jeg var en tryllegubbe, da hadde jeg trylla vekk detta presset. tror om man samla alt detta presset så hadde det vært nok energi til å ta oss til lengre enn jupiter faktisk; vi hadde spart så mye om kunne finni en kroppspress-insamler som omvendte det til ren resirkulert energi - inkludert alle land som binder seg til Parisavtalen med å redusere kroppspresset med 5% per år...vi hadde fornyet oss selv, bedre verden og mere fokus på våre andre kvaliteter som mennesker #peopleunite

    Marthe Sofie

    15.06.2017 kl.13:06

    Jeg skrev et innlegg om dette her om dagen, og jeg er så innmari lei av at folk skal har så mye inflytelse på hvordan du selv ser på deg selv. Jeg selv blir alt for lett påvirket og jeg hater det. Men jeg klarer alikevell ikke la være..

    Kristin

    15.06.2017 kl.15:48

    Marthe Sofie: Ja, en kan jo bli veldig lei av en blir påvirket, men til syvende og sist er det en selv som er nødt til å ta ansvar. Vet en at en blir påvirket, må en fjerne seg fra påvirkningen, eller lage seg tankesett som gjør at en ikke blir like lett påvirket. En har selv ansvaret for hvordan en lar verden påvirke seg, og er den eneste som kan gjøre en positiv eller negativ forskjell på det for sin egen del. Selv om det ikke er like enkelt å la være, som du sier.

    Britt

    15.06.2017 kl.14:09

    Hei. Synes dette var bra skrevet.

    Jeg har selv vært syk i halvannen år. Noe som har ført til at jeg ikke har kunnet trene så hardt som før.

    Sakte men sikkert holder jeg på å bli frisk. Så her er det et samarbeid mellom tanken / viljen min og va kroppen min orker.

    Det å ha en frisk kropp er ingen selvfølge. Å være takknemlig for det man kan bruke kroppen sin til i stedet for å prate den ned tenker jeg er viktig.

    Kristin

    15.06.2017 kl.15:50

    Britt: Så hyggelig å høre. Det høres ut som du har en veldig sunn innstilling til kroppen din og livet. Dere samarbeider og drar lasset sammen i stedet for at du gir den opp og snakker den ned. Kjempebra! Men det koster innimellom, spesielt når kroppen ikke har lyst til å gjennomføre det du gjerne skulle ønske den klarte. Men, det er i de tøffe takene en finner ut hvem som er vennene sine, sant? ;) Håper du får en helt fantastisk dag :)

    Skriv en ny kommentar

    hits