hits

Kristin.blogg.no

Hvordan eksamensnervene tok meg, og hva jeg gjorde for å ikke oppleve det igjen.

  • Publisert: 23.05.2017, 00:08
  • Kategori: Kreativitet
  • Har du merket at når du er nervøs eller spent, er det ekstra vanskelig å finne på noe? Når jernteppet nærmest rer seg fotbukt rundt føttene dine, og du er så stressa at du kjenner bevegelsen til veggklokkas sekundviser mot strupen? Jeg har vært der. Noe så til de grader også. Og fant min vei ut av det.

    Jeg har tidligere skrevet litt om saken i innlegget Karakteren 3 er katastrofalt dårlig, som er verdt en titt om du ikke har lest det. Men hva skjedde egentlig bak kulissene, eller for ikke si inni hodet når eksamensnervene fintet meg ut og jeg skrev verdens mest stillestående novelle? Og hvordan sørget jeg for at det aldri skjedde igjen?

    Tidsmaskinen er stilt på nynorskeksamen, våren 2003

    Jeg kan enda huske det øyeblikket jeg fikk utdelt eksamen, for det var en slik type at vi fikk et inspirasjonshefte på forhånd. Allerede ved første gjennomlesning, fikk jeg helt vondt i magen. Ingenting var i nærheten av å treffe blinken på mitt interessefelt som allerede den gangen nærmet seg en mil i diameter. Det kan da ikke være mulig? Som den flinke piken jeg var, og er, lot jeg selvfølgelig ikke dette stresse meg, og bladde febrilsk frem og tilbake. Som sidene ville forandre seg på magisk vis, bare jeg bladde fort eller lenge nok.

    Hele ettermiddagen gikk med til å irritere seg over dette makkverket av et oppgavesett. Ikke bare hadde de bommet på interesseområdet mitt, de hadde også spesifisert hvilken sjanger de ulike oppgavene skulle skrives i. Og, irrasjonell som jeg var i gjerningsøyeblikket, begynte jeg å irritere meg over hvorfor ikke den første oppgaven kunne skrives som et kåseri i stedet for en artikkel. Det hadde vært saker, da skulle det blitt litt av en kvalitetsbesvarelse kan du tro!

    The student is not feeling nervous tension
    Licensed from: Madhourse / yayimages.com

    Ahaopplevelsen som sendt fra helvete

    Rett før jeg la meg, bestemte jeg meg for å velge den sjangeren jeg likte best, koste hva det koste ville. Og rett før øynene slamret igjen i trøtt fortvilelse, tok jeg den skjebnesvangre avgjørelsen: "Novellen skal skrives ut fra bildet på tredje side i inspirasjonsheftet. Det bildet av en kø av mennesker som fraktes til en konsentrasjonsleir".

    Du henger fortsatt med, ikke sant? Du ser jo også hvor spennende denne historien kommer til å bli, eller? Personer som er avgrenset i rekker og kolonner, som marsjerer og sleper seg bortetter en vei. I tillegg vet de ikke hvor de skal eller hva de skal. Og med novellens kjennetegn med overraskende slutt? Hvor overrasket kan en leser bli da? "De kom frem, yey!" eller " det ble det siste de så til hverandre". Ingen av dem spesielt egnet til å være vendepunkt.

    Student covering her head arms in preparation for exams
    Licensed from: Madhourse / yayimages.com

    Da det knapt kunne bli verre, klarte jeg å gjøre det verre

    For å gjøre ting enda verre, fikk jeg ved eksamenspulten, til venstre for en sovende og overparfymert eksamensvakt, den strålende ideen om å bruke hoppende padling som fortellerstil. Vel, det heter kanskje ikke offiisielt hoppende padling, men i mangel på et bedre ord: vi hopper mellom to fortellerstemmer, en gutt og hans mor. Og for å sikre absolutt null fremdrift, hva gjør en da? Joda - da plotter man inn hele historien som tankereferat. 

    I sikksakk mellom hodet til mor og sønn, som ikke vet hvor de skal og det dramaet det kunne vært, bare litt sånn huff, nå er jeg innmari skeptisk-slalom. Jeg vurderer virkelig å gi ut e-bok, og du burde kjøpe. Kommer i kombinasjonspakke med en trepakning popcorn, for tro meg, det trengs. 

    Så hvorfor skjedde det aldri igjen?

    Du synes sikkert ikke det er så merkelig at makkverket ble belønnet med min aller dårligste eksamenskarakter. Men poenget ligger ikke der. Poenget ligger i hvor mye den karakteren endret meg. 

    Denne opplevelsen, sammen med flere andre, gjorde at jeg bestemte meg for å ta kontroll over tankene mine. Bli bevisst hvordan jeg jobber kreativt, bli rustet til å gjøre endringer på sparket, finne flere mulige løsninger på problemer og aldri gjøre som planlagt kun begrunnet i at det er planen. Jeg valgte å temme min kreativitet - kjenne den ut og inn, systematisere den, lage tankemønstre og teknikker.

    Kort sagt analysere og leke så mye med kreativiteten at uansett hvilken situasjon jeg kommer i, vil den være der å hjelpe meg. Uavhengig av klokke, stress og jernteppe. Og det er jeg nynorskeksamen evig takknemlig for.

    Har du noen gang fått jernteppe eller eksamensnerver? Hvordan var det?

    Følg gjerne Facebooksiden til den nynorske stillstandforfatteren.

    #jernteppe #kreativitet #kreativ #fail #epicfail #eksamen #eksamensnerver #totalfiasko #fiasko

  • Publisert: 23.05.2017, 00:08
  • Kategori: Kreativitet
  • 11 kommentarer
  • 11 kommentarer

    by charlotte

    23.05.2017 kl.09:23

    Åh gud, eksamensnerver er en ting, men gud så kjedelig det er å lese til eksamen!

    Kristin

    23.05.2017 kl.10:13

    by charlotte: Hehe, ja det er vel ikke det friskeste innslaget i livet, akkurat ;) Du får bryte det opp så godt som mulig, og kose deg innimellom, slik at du ikke sovner :)

    Den lille Pandaen c:

    23.05.2017 kl.16:14

    Fikk hjerneteppe i fjord. klarte å ro meg inn litt..men hadde ikke sensor vært så snill på den praktiske-metodiske eksamenen vi hadde...tror jeg at jeg hadde strøket. Eksamensnærmer har jeg alltid.

    Kristin

    23.05.2017 kl.18:59

    Den lille Pandaen c:: Åh, roing er så tungt når man får jernteppe og det. Helt forferdelig! Men det var bra du fiksa det da, og at sensoren var litt på den forståelsesfulle siden :) :)

    Kristin Djøseland

    23.05.2017 kl.18:56

    Eksamen suger! Heldigvis ferdig med skolen. Men har slitt igjennom mange eksamener :)

    Kristin

    23.05.2017 kl.18:58

    Kristin Djøseland: Der tror jeg du fikk sagt det så presis som det kan sies :) Det ikke mye glede og lignende forbundet med eksamener akkurat. ;) Utrolig godt å være ferdig på skolen, jeg kommer nok aldri til å ta en eksamen igjen, som det ser ut nå. Og det, det er helt greit, kjenner jeg. Håper du har en herlig tirsdagskveld :)

    Den lille Pandaen c:

    23.05.2017 kl.19:01

    Men vi får se skal ha en slik greie i år og... var ganske stor klump i magen.

    Kristin

    24.05.2017 kl.12:33

    Den lille Pandaen c:: Ja, det skjønner jeg. Men nå har du igrunn hatt en helt grusom opplevelse med det, og det skal godt gjøres at du klarer å få det så ille igjen :) Jeg tror du nailer det! :)

    Kristin Djøseland

    23.05.2017 kl.19:03

    Haha! I like måte kjære deg :-) Blir nok bare liggende på sofaen resten av kvelden.. som jeg har gjort hele dagen også!

    Kristin

    24.05.2017 kl.12:32

    Kristin Djøseland: En sofadag her og der er slett ikke så dumt :) Må slappe av litt innimellom også ;)

    Den lille Pandaen c:

    24.05.2017 kl.14:13

    Takk <3

    Skriv en ny kommentar