hits

Kristin.blogg.no

Ytringsfriheten i Norge har ingen mørk fremtid.

  • Publisert: 25.03.2018, 08:26
  • Kategori: Blogg
  • Den siste uka har vist at politikere går over streker, og noen mer enn andre. I kjølvannet av heksejakter, barnehager og en haug med argumenter den ene og den andre veien er jeg helt sikker på at ytringsfriheten i Norge ikke har noen mørk fremtid. Vi bor i et land der det er lov til å ytre det aller meste, så lenge vi holder oss innenfor norsk lov. Men la oss se litt på denne ytringsfriheten.

     

    De grusomme meningene

    Den største utfordringen er at ytringsfriheten gir folk lov til å ytre ting som for deg er etisk forkastelig, helt på bærtur eller rett og slett "ikke skulle vært lov å mene". Men det er altså lov, det er dette som er ytringsfriheten. Det betyr faktisk at du skal forsvare andres rett til å mene ting som er helt på jordet.

    På dette grunnlaget må det nødvendigvis gjøre vondt å være forkjemper for ytringsfriheten. Gjør det ikke vondt innimellom når du leser eller hører hva folk sier, hadde vi i utgangspunktet ikke hatt noen ytringsfrihet. Ja, eller et samfunn der ingen turte si meningene sine, eller gikk apatisk rundt og ikke mente noe i det hele tatt.

     

    Baksiden av ytringsfriheten

    Du kan kanskje mene at baksiden av ytringsfriheten er alle de grumsete meningene folk har lov til å ytre.  Alt det idiotiske folk kommer med. Alt det ufølsomme. Der tar du uansett hvor vondt det måtte gjøre, feil. Dette er den gode siden av ytringsfriheten. Det som gir deg rett til å ytre det du ønsker, skjermer også alle andre, uansett hvor uenig du måtte være i deres ytringer. 

     

    Ytringsfrihet og "immunitet"?

    Baksiden av ytringsfriheten, slik jeg ser det, er at vi har begynt å bruke den som et immunitetskort. "Dette sier jeg fordi jeg har ytringsfrihet", sier du kanskje, eller "ytringsfriheten er under angrep når man ikke har lov til å si...". 

    Ytringsfriheten gjør deg ikke immun. Den fungerer ikke slik at du kan si akkurat det du vil, og forvente at ingen sier deg imot. Den betyr ikke at alt du sier mens du krøller deg sammen i skjul bak den er uangripelig. Den betyr heller ikke at du ikke trenger andre argumenter enn "jeg trodde det var ytringsfrihet i Norge" for å kneble all motstand. Alle ytringer bør kunne argumenteres for, forsvares og tåle at det stilles spørsmål ved. 

    Ytringsfriheten gir oss rett til å si ting, men bør også ledsages av vett til å tenke gjennom konsekvensene av det vi sier. I offentligheten også gjøre rede for hvorfor vi mener det, og mot til å stå i motargumentasjon uten å trekke "jeg sa det under ytringsfrihetens fane, derfor er jeg immun"-kortet.

    Ytringsfriheten i Norge er på ingen måte truet, og jeg tror den har en meget lys fremtid.

     

    Hva mener du om norsk ytringsfrihet? 

    Scared adult man adhesive tape closed mouth
    Licensed from: ia_64 / yayimages.com


     

  • Publisert: 25.03.2018, 08:26
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • To blogger - håpløs på kjepphestoppdrett

  • Publisert: 08.12.2017, 14:37
  • Kategori: Blogg
  • Ah, riv meg i håret og steinalderdra meg bortover et dårlig strødd gangfelt! Jeg har så mange kjepphester. Jeg har en hel rideleir. Til og med noen bortsatt på kennel, for plassen var så knapp. Nå som julaften rykker stadig nærmere, må jeg vel flytte noen av kjepphestene ut så Jesus får plass om han bestemmer seg for å vende tilbake akkurat i år. 

    Det er så mye jeg har lyst til, så mye jeg liker å drive med og så mange ideer som freser rundt oppi hodet mitt. I tillegg har jeg en god del arbeidsoppgaver i løpet av en dag jeg bare er nødt til å gjøre. Som å puste for eksempel. Har søkt om pusterom for å få spillerom til og bruke den tiden til noe ganske annet, men foreløpig ligger søknaden på slaps og dårlig vinterføre.

    Smiling woman looking trough hole
    Licensed from: feierabend / yayimages.com


     

    Økonomiske prioriteringer

    Mange har en kjepphest - et yndlingstema eller en ide de stadig vender tilbake til, gir litt ekstra kraftfor og strigler nennsomt før de rir sporenstreks inn i solariet. Kjepphester kan være både billige og dyre i drift, men en må huske på at de tross alt er dyr, og må behandles med respekt.

    En av mine premiekjepphester er økonomiske prioriteringer. Både gode og dårlige. Jeg har nå bestemt meg for å plassere denne kjepphesten permanent i bloggen Sparing.blogg.no. Der er det foretatt en større julevask, med både sletting, rydding, systematisering og nytt design. Faktisk det nye defaultdesignet til blogg.no, med noen justeringer. Er det ikke pent?

     

    Uansett, om du velger å kalle meg vinglepetra må du gjerne det. Men nå har jeg to blogger, som oppdateres når jeg har noe på hjertet. På Kristin kommer alt som ikke har med sparing å gjøre, mens testbloggen sparing gjenoppstår som ren spareblogg.

    Du finner sparing på Facebook HER.

  • Publisert: 08.12.2017, 14:37
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Bare du vet nok, blir mensen nydelig?

  • Publisert: 24.11.2017, 12:50
  • Kategori: Meninger
  • Vi damer blør og slintrer og skurer slagmarken så godt vi kan. Bøter på skaden med alskens remedier og forsøker helt ærlig bare å komme oss gjennom dritten. Oi, sorry, jeg mente "det nydelige". 

    Vissvass meg oppetter stueveggen altså, men hvor nydelig er egentlig dette blodtapet?  Er du så flink til å forestille deg at mensen blir amazing, da er du jammen god. J.K. Rowling-god. Men, la oss nå leke litt med tanken da, og ta frem et nødrimdikt for å feire begivenheten. 

     

    Sånn innerst i sjelen, helt innerst i trusa, 

    der blødende bekker går kø ut av ørkenrotta. 

    Med løyndommens lengsler på leie av strå,

    der drømmer kan sveve, med vingene på.

     

    Det veneste vene i bløtt, rødt og herlig,

    du vet det nok ikke, du kjæreste kjærlig. 

    At du kom ned til oss det var jaggumeg fint, 

    så bra, veldig bra, at en aldri blir sint.

     

    Kjære røde og stille, sorgmodige du, 

    som aldri er ekkel, i motgang og gru. 

    Kun sommerfuglvinger og ren harmoni, 

    ja, jeg vet jaggu ikke, hva mer godt å si. 

     

    Pass på at du vet nok du, før du uttaler deg. Da blir det så nyyyyydelig atte! 

    Del gjerne med noen som ikke vet nok.

    Les også: Er jeg et dømmende fjols?

    Blood Splatter
    Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com

  • Publisert: 24.11.2017, 12:50
  • Kategori: Meninger
  • 7 kommentarer
  • Finnes ikke dårlige karakterer? Bullshit!

  • Publisert: 17.11.2017, 14:50
  • Kategori: Meninger
  •  "Så lenge du gjør ditt beste, er resultatet bra nok". Greit nok. Men "alle karakterer er bra" og "det er like bra med en toer som en sekser"? Har verden mista fullstendig gangsynet?  Har vi blitt så redde for å gjøre forskjell på folk at vi pisser akevitt på dem som faktisk gjør det eksepsjonelt bra?

    Enig med Anne-Brith!

    Jeg skrudde for en gangs skyld på "God morgen, Norge" i dag, og for en annen gangs skyld befant jeg meg mest enig med Anne-Brith i en sak. Vi er stort sett ikke så enige. For deg som ikke fulgte sendingen; Anne-Brith gir sine unger 1000 kr for hver 6-er på karakterkortet, og 100 kr for sekser på en prøve. I dag var jeg mest enig med henne. Og minst enig med diskusjonsmotstanderen i tema "belønne karakterer med pengebelønning".

    Diskusjonsmotstanderen som i fullt alvor mener at det er viktigst å "rose prosessen".  Eller "få forståelse for de gode arbeidsvanene". 

    La meg legge den død med en gang, det er ikke sikkert at pengebelønning er veien å gå. Jeg er ikke nødvendigvis enig i Anne-Briths gjennomføring av belønningen. Men de to setningene over der, har da aldri fått en eneste arbeidstaker til å prestere bedre til salt hverken på grøten eller i fårikålen? 

     

    Legg til side tusenlappene i belønningssystemet til Anne-Brith litt her nå. Det som satt igjen for min del, var uviljen til å si at noen karakterer ikke er like bra som andre? Har vi kommet dit at alle karakterer er like også nå?

    Hva med de flinke?

    Jeg synes ikke det er noe merkelig at de flinke elevene aldri anerkjenner sin egen fantastiske prestasjon ordentlig. At de ikke tar innover seg hvor mye bedre resultater de har fått enn gjennomsnittet, og hvor stolte de egentlig burde være. Toppelever nailer prosessen. Om de så er mestere i prokrastinering og arbeidsjern på slutten, eller sitter med sirlige notater og jobber jevnt og trutt. Eller støtt har flaks. Flinke piker har full forståelse for de gode arbeidsvanene som funker for seg. De er nærmest en legemliggjøring av dem. 

    Så hva gjør det da med de som presterer godt over gjennomsnittet å bli dratt etter ørene inn i en verden der "2 er like bra som 6"? Dette utsagnet er 100 % legitimt og kommer fra ulike kilder i facebooks kommentarfelter i saker som angår karakterer. 

    The boy the blonde experiences emotions.
    Licensed from: cookelma / yayimages.com


    2 like bra som 6?

    2 er ikke like bra som 6! Hallo! 2 er noe i gata "noe forståelse for pensum", mens 6 er i gata: " faglig dyktig og kan benytte kunnskapen på en særs reflektert måte". Bortsett fra i matte da, der er vel 6 nærmest alt rett og 2 såvidt noen regnestykker uten røde streker. 

    Dette sier jeg ikke for å være slem. Det jo sant. Uansett hvor hardt den som fikk toeren har jobbet. Kanskje vedkommende jobbet mer enn den som fikk sekser, og hadde en større forståelse for den håpløse prosessen en sto midt oppi? Gjør det at toeren blir bedre enn sekseren da? 

    "Fem t mæ, eller fem t dæ? D hakke nåkka-nåkka-nåkka-nåkka å si, d hakke nåkka-nåkka å si?" (Du kan melodien.)

    Den som gjør det bedre på skolen, gjør det bedre.

    Beklager, men en som gjør det bra på skolen, gjør det bedre enn de som ikke gjør det bra. De fortjener også anerkjennelse for den nivåforskjellen som finnes. Det må ikke bli sånn at for å bygge opp under de dårlige og gjennomsnittlige elevene, dysser vi ned de resultatene de flinkeste får. Ros og anerkjennelse er to vidt forskjellige ting. Har vi blitt så redde for å krenke de som får karakterer i det nedre distriktet av karakterskalaen at vi ikke tør å si at det ikke er fantastiske karakterer?

    Når det gjelder karakterer er det viktig at vi anerkjenner hver enkelt elev. Ut fra utgangspunktet til den enkelte. Men å redusere det til "alle karakterer er like bra"? Det er skadelig både for de dårligste og beste elevenes motivasjon. 

    De dårligste fordi en progresjon da ikke vil ha betydning, for 2 er det samme som 3. Mens det for en med toppkarakter må føles vitterlig idiotisk å høre på at voksne folk lirer av seg at det er en lik prestasjon som han som ikke engang åpna boka før prøven. En kan jo miste matlysta av mindre...

     

    Ja, vi må stå opp for de svake elevene. Men jeg synes jaggu det er på tide å hamre litt i Bombaybordet og reagere litt på vegne av de sterke også!

     

    Hva tenker du?

    Følg gjerne bloggen på Facebook HER.

     

  • Publisert: 17.11.2017, 14:50
  • Kategori: Meninger
  • 5 kommentarer
  • Blogging mot mobbing - mobb på blogg?

  • Publisert: 16.11.2017, 19:22
  • Kategori: Blogg
  • Mobbing er så anti-awesome som du kan komme, men på blogg har jeg heldigvis til gode å bevitne mobbing. Det betyr ikke at det ikke finnes. Et av mobbernes trumfkort er nemlig forkledning, tåkelegging og massiv tvilsåing. Tvil om hva det er som skjer, hvem det er sin skyld og til og med tvil hos den som blir utsatt for mobbingen. Så innfløkt kan det bli, at mobbeofferet selv begynner å ta på seg skylden for at det skjer. 

    Er jeg en mobber?

    Jeg beveger meg ofte i sarkastiske landskap, til tider overdriver jeg også så langt at jeg lurer på om jeg kommer meg tilbake igjen etterpå. Samtidig er jeg så irriterende at jeg gjør meg opp en mening om det aller, aller meste. Samme om det er skriftlig, billedlig, lydbasert eller filmbasert. Mening blir det. Det betyr at jeg statistisk sett vil være uenig med noen 100 % av gangene jeg mekker meg en mening. Parrer vi dette opp med sarkasme og kanskje også småspydige, halvtørre bemerkninger, er jeg nesten 100 % mobber. Eller?

    Det er en vesentlig forskjell her: makt/styrkeforhold og hyppighet, gjentakelse, offer og mening bak. Den dagen sarkasme, spydig humor og overdrivelser blir mobbing, får jeg heller ta på meg hatten og være en mobber. For de delene av meg kan jeg faktisk ikke fjerne.

    Beskyldninger om mobbing på blogg

    Jeg har som sagt ikke sett mobbing på blogg, men jeg har sett beskyldninger om det. Her er jeg uenig da vettu. Noe så innmari også. For vi kan ikke påberope oss å bli mobbet dersom noen skyter synspunktene våre i filler med gode argumenter. Eller pirker såpass hardt i svakheter i vår egen argumentasjon sånn at hele korthuset vaier faretruende før det kollapser og jager hybelkaninene på flukt. Hvis noen graver opp dobbeltmoralen vår og står og vifter med bevis for at vi nettopp har ment akkurat det motsatte, er det ikke mobbing. 

    Alle disse tre situasjonene er sannhet. At det er ubehagelig å bli tatt med hipsteren langt nedpå anklene? Meget mulig. Men å spille mobbekortet mot dem som faktisk har spilt deg sjakk-matt i argumentasjon, kunnskap eller oppsummering av dine egne meninger? Lavmål!

    Et hån mot de som blir mobbet.

    Det er også et hån mot dem som faktisk blir mobbet. Som opplever påtatte vennskap forkledd i løgn, trusler og usikkerhet. Skolegang gjennomsyret av frykt, angst og umulige, håpløse valg. Som opplever at alle avgjørelser de tar i livet er feil, opplever å kjenne seg feil, kjenne seg liten. Forlatt. Og ikke minst, i alle fall i jentemobbingens verden: bedratt. Bedritne, hierarkiske jentesystemer så innfløkte at selv Ariadnes tråd ville vært fånyttes for å komme seg ut av labyrinten. Som du bare vil ha en bit av, være en bit av. Kattens lek med musen og smertelig musefelle hver gang. Å være i sentrum for latter, vite at du aldri les med, men om. Både bak og foran ryggen din. Viklende nett av fortvilelse og vaklende selvbilde, ikke-eksisterende selvtillit. 

    Skjerp deg!

    Så skjerp deg, du blogger som ikke har integritet nok til å innse at noen har outsmarta deg. Ikke fordi de er sjalu, ikke fordi de mobber og slett ikke fordi de vil deg vondt. Du har bomma. Og du bommer enda mer med å vanne ut hva mobbing faktisk er: aldeles helt grusomt, ødeleggende adferd som kan knuse et selvbilde for bestandig. 

    Pretty Gangster with Mob
    Licensed from: Creatista / yayimages.com


    Dette innlegget er skrevet som en del av Eiheks sin utfordring. Jeg tenkte egentlig ikke å skrive noe denne gangen, fordi jeg tenkte at de perspektivene jeg så for meg var vel og bra nok oppdekt fra før. Men så kom det en sånn skrivekløe oppetter skinnleggen, så da blir det litt likevel. 

  • Publisert: 16.11.2017, 19:22
  • Kategori: Blogg
  • 12 kommentarer